Kampen om Sera nærmere seg for alvor for de brautende heltene i COG (Coalition of Ordered Governments), det vil si hva som er igjen av dem. I en treveis kamp mellom Locust, Lambent og menneskeheten er menneskene den store taperen. Uten ett fungerenede militærregime er COG redusert til mindre separerte grupper hvis oppdrag ikke lenger er å sikre strategiske byer og militære mål, men rett og slett å overleve.
Forumalen perfeksjonert
Gears of War forumalen er heseblesende action som krever at spilleren tar dekke, men gir allikevel nok helse til at aggressive fremrykk ikke går hardt straffet. Når du virkelig får spillet på gli kommer du inn i en viss rytme som resulterer i noen organiske kamper som hele tiden gir spilleren en følelse av progresjon.
Gjengen er tilbake!
Når du endelig trenger deg gjennom det som virket som uovervinnelige odds, for så å se fiende trekke seg lenger og lenger tilbake sammtidig som du vinner mer og mer grunn så er det like tilfredsstillende som det alltid har vært.
I Gears of War 3 er dette perfeksjonert til de grader. Animasjonene er bedre enn noen sinne, fiendene er mer diverse, fiendetypen oppfører seg mer unikt og kontrollene har aldri sittet bedre. Minimert er de noe klumsete kjøretøysekvensen fra Gears 2 uten at spillet blir mindre variert for den grunn, du styrer Locust beist, er passasjer i biljakter og kontrollerer diverse Mecher.
Dette er Gears of War perfeksjonert.
Store menn med store hjerterr
Som med forgjengeren så tok det meg halvveis inn i spillet før det fikk sin egen «identitet» om du kan si det. I Gears 2 hendte det etter Kenneth og jeg penetrerte en stor mark, i Gears 3 er det Akt 3: Brothers to The End som var det definerende øyeblikket.
Dette er kapittelet vi kommer til å nevne ti år frem i tid når noen spør: Hva husker du best fra Gears of War 3?
Etter dette finner spillet virkelig sin egen retning, prøver nye ting og fører deg med en sikker hånd mot ett fantastisk klimaks.
Spillets historier er ikke Oscar-verdig på noe nivå, og den er til tider litt diffus, men sluttpartiet og karakteren gir det en unektelig sjarm, det er som Fast Five men med bedre skuespillere.
Mitt forhold til serien er rar, jeg føler det første var mer en teknisk demo for EPICs Unreal Engine 3 mens det andre tok mer form som noe eget og prøvde å gi sine karakter noe mer under den muskeløse flaten.
Da det tredje spillet startet følte jeg en vis gjensynsglede når jeg så det mektige fippskjegget til Marcus, hørte den rolige stemmen til Dom og den mindre rolige stemmen til Augustus Cole, til og med det selverklærte rasshulllet Baird, en karakter som jeg hatet i Gears 1, fikk meg til å trekke på smilebåndet.
Jeg har tross alt vært til helvete og tilbake med denne gjengen.
Det jeg prøver å si er at Gears 3 har et hjerte og gir sine forskjellige karakter øyeblikk til å skinne og faktisk vise følelser (Coles mimring om sin storhetstid som stjernespiller i trashball sitter igjen som ett lite høydepunkt).
Dette fører til at kampen føles viktig, og jeg kan med glede si at slutten er en faktisk slutt (Halo 3 jeg ser pÃ¥ deg…) og den er absolutt tilfredsstillende for oss som har kjempet siden 2006.
Grafisk mesterverk
Gears seriens høvding Cliff Bleszinski (mannen som ga ut Jazz Jackrabbit før han gikk ut av vidergående!) beskrev en gang grafikken til serien som «vakker ødeleggelse», og det har aldri stemt bedre enn i Gears of War 3. Spillet er aldeles nydelig, med mer farger, mektige utsikter og imponerende design.
Epic har uten tvil presset grafikkmotoren til det ytterste denne gangen.
Bedre med en venn
Historien blir overraskende følelsesladdet.
Det som alltid har trukket meg til serien er ikke den stridslystne multiplayeren, men den kooperative kampanjen. Og denne er på topp her, du kan nå spille med fire venner, som igjen kan velge sin egen vanskelighetsgrad, hele spillet er skreddersydd til denne spillestilen.
Men i motsetning til andre spill (host…Dead Island) sÃ¥ føles det ikke rart Ã¥ spille det alene, da jeg og Christer spilte en sekvens jeg hadde spilt før kan jeg sverge pÃ¥ at det var en ekstra fiende nÃ¥r vi var to.
Gears 3 er ett spill som lar deg bestemme hvordan du vil spille det og aldri føles kjipt.
Horde Mode er en annen spilltype som returnerer og er like intenst som sist, med litt mer inspirasjon hentet fra Tower Defense sjangeren.
Konklusjon
Gears of War 3 er et høypolert spill som gir fansen alt de kan ønske seg og mer. En verdig slutt på en serie som har betydd mer for denne generasjons spill en de fleste gjerne gir det ære for. Ekstra pluss for den fantastiske bruken av sangen «Mad World» som en gang satte Gears of War på kartet med en utrolig minneverdig trailer.
Takk for en flott anmeldelse! Omtrent halvveis i spillet så langt, gleder meg til å fullføre det enda mer nå.
Flott anmeldelse Tommy! Ser fram til avslutningen på dette eventyret.
God anmeldelse! Kudos for å være såpass tidlige med den også. Hvordan fikk du dette til Tommy? Var så heldig å motta spillet over en uke for tidlig, (takk elkjøp), og har selv rundet kampanjen i coop. Er enig i at det tok litt tid før det virkelig satte i gang, men det var underholdende så lenge det varte. Slutten likte jeg også veldig godt. I tillegg er jeg meget fornøyd med den reviderte horde-modusen, og ikke minst beast-modusen. Her skal du ta styring av alt i fra tickere og berskerkers for å drepe alle menneskene innen tidsfristen. Både ustyrtelig moro og litt forstyrrende å slakte tidligere lagkamerater for fote ...
Du vet, jeg kjenner en fyr som kjenner en fyr som kjenner el-kjøp;)
Meget enig i konklusjonen! Takk for en awesome anmeldelse!
- spam
- offensive
- disagree
- off topic
Like