Det første steget er ofte det vanskeligste
”Nå orker jeg ikke mer, det er alt for vanskelig!”. Er dette noe du har funnet deg selv i å si? Blir du oppgitt bare ved tanken av å miste alle de hardt oppsamlede erfaringspoengene dine på et lite øyeblikk? Ikke fortvil, jeg gikk igjennom den samme prosessen selv og vil dele mine erfaringer for å få dere til å tenke at fem-hundrelappen dere betalte for spillet var penger godt brukt.
Hva bør jeg velge?
Det er ikke et build som dominerer i dette spillet, så ikke hver redd for å ha valgt feil klasse og tro at det er grunnen til at du mislykkes. Når du starter spillet og velger en klasse, så har det ikke en veldig stor betydning på hvordan du kan utvikle karakteren din videre. Hvis du f. Eks velger Sorcerer som startklasse så betyr ikke det at du ikke kan bli like god som f. Eks en Warrior i nærkamp. Det som er viktig med disse klassene er de forhåndsbestemte attributene og utstyret du starter med. Det er nemlig total frihet i hvordan du vil utvikle karakteren din videre, og dette er noe av det som gjør spillet så fantastisk.
Hvis du fortsatt er skeptisk så kan jeg anbefale Warrior eller Pyromancer, ettersom de er de classene jeg personlig synest er enklest å starte som. Warrioren har gode og jevne stats, starter med bra utstyr og har gode muligheter for å bevege seg i hvilken retning de vil. Pyromancy er en skill som ikke lener seg på en attribute i staten, noe som betyr at du starter med veldig kraftig magi uansett hvilke attributer du velger å fokusere på. Dette hjelper deg godt på vei og gjør starten av spillet mye enklere.
Prepare to Die!
Når spillet sier at du bør være klar for å dø så mener de det virkelig, for som dere sikkert vet så er det utrolig hvor mange ganger du dør i Dark Souls i forhold til andre spill. Det som skjer når du dør er at du mister alle dine oppsamlede erfaringspoeng/valuta. Men ikke fortvil, du kan gå til der du sist møtte ditt endelikt og få tilbake alle sjelene du hadde oppsamlet til det punktet.
En annen ting er at det å dø i dette spillet er noe jeg finner langt mindre irriterende enn det i de fleste andre spill, men dette spørs etter hvordan du forholder deg til det. For i stedet for å tenke at karakteren din ikke har utviklet seg selv om du har brukt masser av tid på drepe fiender, så tenk heller på at du har blitt mye bedre i spillet i virkeligheten. Dette er ikke bare optimistisk tvangstenking, det er en sannhet. Jeg fant meg nemlig i en situasjon der jeg gikk til et fryktelig vanskelig område og tenkte at dette var startområdet. ”Jaja, det er jo et legendarisk vanskelig spill” tenkte jeg mens jeg spurtet ut i min død gang på gang. Men etter en stund så gikk noe opp for meg. Fra å bli myrdet gang på gang så ble jeg til den som myrdet dem istedenfor. Og gjett hva, jeg hadde bare gått opp to nivåer! Det som hadde skjedd var at jeg hadde lært meg angrepene til fienden, hvordan de bevegde seg og når det var trygt å gå til angrep. Fra å sitte anspent med fokus kun på kampen, så endte jeg opp med å sitte avslappet og drepe fiendene på autopilot. Så det jeg prøver å komme fram til er at du bør bruke døden som et verktøy for å bli bedre, ikke som en hindring du blir irritert over. Når du dør så bør du reflektere over hvorfor du døde og bruke denne informasjonen til å gjøre det bedre neste gang. Denne formelen er ikke ny, bare se på likhetene dette spillet har til gamle spill som f. Eks ”Mega Man” .
Hvorfor gå igjennom en slik prosess, når jeg har andre alternativer?
Det er mange grunner til at jeg er så ivrig for å få folk til å spille dette fantastiske spillet. Det har et av de beste kampsystemene jeg noen ganger har sett i et spill, fantastiske rollespill elementer og en utrolig mestringsfølelse som ikke kan beskrives om du ikke har kjempet med en mid-game boss et halvt dusin ganger før du ENDELIG klarer å ta han. Sett av tid en helg, spill hardt og reflekter over din egen død, spillet er lagt opp til det.
Bra stoff! Men jeg klarer aldri å se hva som frister med så mye smerte, så lenge en ball i munnen ikke er involvert...
God artikkel! Et fantastisk vanskelig, men dog givende spill, med en helt unik og enestående atmosfære.
Kjempebra artikkel. Storkoser meg med spillet selv og kan anbefalle det på det varmeste til personer som har over middels tolmodighetsgrense. (Kenneth, spill heller Dead Island en gang til)
- spam
- offensive
- disagree
- off topic
Like